onsdag 28. august 2013

Misantropi

Det er Eirik som står for denne teksten. Det er den samme som han leste i lydboka Take me to Funky Town

Eirik ved tastaturet. I bakgrunnen Lotte.

Gunnar og Lassemons bragte virkelig ut misantropen i hverandre. Deres første møte fant sted i fødselsdagen til Kalle, som var en felles bekjent, og det satte, med sitt hatske preg, standarden.

Gunnar var oppvokst på Paradis. Han hadde dermed en kjennskap til mye penger, dyre biler, landsteder på Grimseid, og helgeturer i seglbåt ut Korsfjorden og videre mot Marstein fyr, som oversteg de flestes. Han var en kyniker, og en objektivist. På fritiden leste han Ayn Rand, og siterte hyppig fra Roarks monolog i den siste delen av The Fountain Head. I amerikansk politikk støttet han Ron Paul. Og musikalsk sett gikk han aldri for noe mer edgy enn Sting. Til nød kunne han høre på Electric Light Orchestra. De hadde så flotte fioliner, selv om Jeff Lynnes vokal var noe enerverende.

På sin side var Lassemons en radikaler. Han var født i Åsane, og det ble tidlig etablert at det eneste Bergensblodet i ham, var det han muligens hadde fått ved å flytte dit. Han likte Punk, og var anarkist, og det minst edgy han hørte på var Televisions Marquee Moon-album fra 1977. På fritiden leste han Marx, og han hadde særs lite til overs for Nietzsche, Rand, og andre forfattere som brukte skjønnlitteraturen som et verktøy til å formidle noe. Lassemons fremmet skjønnlitteraturens folkelige aspekter. Det å se etter annet enn underholdningsverdi i litteraturen var for ham det samme som å erklære seg selv en snobbete elitist.

Det var litt utpå kvelden at disse rake motsetningene fant hverandre første gang. Begge var de fine i formen, og begge hadde de hørt sitt om den andre. Det trengtes ikke ord. De stirret hverandre inn i øynene, Lassemons med sin dongerijakke og joggesko, og Gunnar, i sterk kontrast, iført blaiser og blankpussede mokasiner. De bragte sannelig ut misantropen i hverandre. Der fantes ingen tvil. Det var kjærlighet ved første blikk.

onsdag 21. august 2013

En tekst av Tor-Martin

Ett tema  det ble jobbet med på Skriveleir 5 var vennskap.

Vennskap

En mørk hule. Med kald trekk.
En lys skog. Med varm bekk.
Hvor enn man er. Med venner kommer man seg gjennom her.

Et grumsete akvarium. Med forurenset vann.
En klar himmel. Over rent land.
Hvor enn man er. Med venner kommer man seg gjennom her.

Et tomt telt. På stille gress.
En overfyllt fest. Med brusende stress.
Hvor enn man er. Med venner kommer man seg gjennom her.

Tor-Martin ved tastaturet

torsdag 15. august 2013

2 tekster av Hanne

Disse tekstene er også med på årets skriveleirlydbok, Take me to Funky Town

Bundet

Det kalde metallet er det første jeg kjenner. Kjølig, kaldt metall. Jeg klarer ikke bevege hendene mine. Munnen min fungerer ikke. Det kommer bare en lav klynkelyd ut av meg. Jeg har ikke vondt. Jeg klarer ikke bevege hendene, jeg kan ikke rope på hjelp. Jeg hører stemmer. Hvordan havnet jeg her? De snakker om meg. Det glatte underlaget gnisser mot huden på ryggen min. Jeg ligger altså på ryggen. Jeg er naken. En insisterende lukt trenger seg inn i nesa mi. Det lukter syntetisk, nei, frukt. Noe vått er klistret til huden min. Jeg kan fornemme det vagt på fingrene mine, men hendene mine er lenket sammen, så jeg vet ikke hva det er. Fruktlukten er stadig tilstede, men jeg ser ingenting. Jeg beveger tunga rundt i munnen. Noe rundt. Noe hardt. Det lar seg ikke bite på. Jeg er altså kneblet. Beina mine beveger jeg sakte, forsiktig. Jeg kan i hvert fall bevege begge beina. Jeg prøver å flytte det høyre beinet mitt, men det går ikke. Det er noe florlett, men samtidig sterkt som holder beina mine sammen. Jeg ligger bundet, kneblet og noen snakker om å la meg ligge sånn. Silke. Beina mine er bundet sammen med silke. Jeg hører høyhelte skritt komme mot meg. En kvinnestemme spør bestemt: «Husker du hva jeg heter»? Jeg vil svare, men hvordan? Hvordan skal jeg svare henne? Jeg kan ikke snakke. «Gi meg tommel opp hvis du husker navnet mitt. Så skal du få skrive det ned. Du har ikke gjort deg fortjent til å snakke.» kvinnen sier dette med et smil lagt i stemmen. Det virker som om hun nyter det. Alt jeg kan tenke er at jeg misliker sterkt situasjonen jeg har havnet i. Ikke kan jeg bevege meg, kommunikasjon må skje skriftlig, snakke får jeg ikke lov til. Denne kvinnen har totalt makt over meg. Jeg er hjelpesløs. Dette vet hun. Hun, kvinnen som forlanger at jeg skal huske hva hun heter, nyter å ha all makt over meg. Nyter at jeg ikke kan si noe. Nyter at jeg er hjelpesløs. Smerten er det første jeg kjenner.

«Jeg gir deg en sjanse til». kvinnen skriker til meg. Hun høres ikke bli ut nå. «Husk navnet mitt, ellers gjør jeg det der igjen, neste gang, kommer du til å reagere enten du vil det eller ikke. konsentrer deg. Ellers vet du vel hva konsekvensene blir, eller skal jeg fortelle deg det?» Jeg gir henne tommel opp. Jeg husker navnet hennes. Jeg skriver det ned på lappen jeg får. Kvinnen heter Penelope. Hun legger et smil i stemmen. Flink jente, nå var du flink. Penelope fortsetter. «Jeg er ikke ferdig enda». Hva skal skje nå? Jeg hører en skarp lyd. Men kjenner ikke smerte. Jeg hadde trodd at jeg ville få mer vondt nå, og det overrasker meg at det ikke skjer noe. Jeg merker et luftdrag, men samtidig noe annet. Ja, jeg hadde rett. Nå kan jeg bevege høyrebeinet mitt. Nå kan jeg flytte det. «Ligg stille». Det lyder som en advarsel. Raskt flytter jeg høyrebeinet mitt på plass igjen. «Bra, du kommer deg, må jeg si». Jeg kan høre at Penelope smiler. Jeg merker en duft. Denne gangen er det ikke frukt. Det er en søtere mer kvalmende duft. Den bedøver meg nesten. Som når man lukter på alt for mange parfymer, og føler at nesa ikke kan ta inn flere dufter. Med duften kommer minnene fra gårsdagen tilbake.

Jeg husker festen, og at jeg traff dette Penelopemennesket. Hun var tydeligvis en venn av Roar. Jeg hadde stått og pratet med Julie og Anette, da Penelope hadde bydd meg en drink. Anette og Julie hadde gått hjem, eller var de fremdeles til stede? De var der. Hvorfor husker jeg ingenting etter drinken? Jo! kom igjen, forbaskade hode. Tenk. Tenk. Funger nå! Jeg husker at jeg lå i baksetet på en bil. Det må ha vert noe i glasset mitt. Hvorfor Anette og Julie ikke hadde reagert, det vet jeg ikke. Kanskje de hadde gått? Nei, jeg husker ikke, men jeg kom ikke hit frivillig. Det første jeg må nå, er å komme meg vekk. Jeg vil løs. Jeg griper et hardere tak om pennen, på baksiden av lappen jeg holder med navnet hennes, skriver jeg: Hva må jeg gjøre for å komme løs? Jeg dytter lappen imot Penelope. Jeg føler mer en hører smilet hennes. Hun tar lappen, leser hun det jeg har skrevet? Nå reiser hun seg. Det er vanskelig å få avgjort om hun sto eller satt. Hun var i hvert fall her, men nå er hun borte. Lokalet var stappfullt, og jeg prøver å huske om jeg drakk noe før jeg fikk drinken av Penelope, det gjorde jeg sikkert. Alt kommer bare i bruddstykker. Roar, Anette og Julie som skulle få seg noe å drikke. Penelope som presenterte seg, som jeg trodde var Pirma. Flaks at jeg husket riktig. Hadde jeg husket feil, vel, da hadde jeg vel hatt en mye verre situasjon enn den jeg har nå. Jeg drakk. Alt for mye, så alt for mye. Hva hadde egentlig Penelope og jeg snakket om igår? Hodet mitt verker, det er som om hjernen min protesterer vilt mot å gjenkalle minner fra gårsdagen. Alt jeg husker er at Penelope nærmest måtte bære meg ut fra festen. Baksetet på bilen. Det befriende øyeblikket da kroppen min traff baksetet på bilen, og alt ble en eneste virvelvind av farger, som om en helt egen regnbue ble konstruert for min skyld.

Hanne i skrivende stund. Nr 2 fra høyre. 
En tekst til:

Telefonen ingen vil ha

Du har absolutt ikke bruk for denne telefonen. Alt den kan er å ringe og sende meldinger. Den har en elendig skjerm, den har ikke kamera, og den har veldig liten skrift. Tastene har små å utydelige tall, mikrofonen tar opp alt annet enn samtaler, og den forvrenger stemmen din til det ugjenkjennelige. Telefonen har en lader, og bruker 12 timer på lade batteriet. Telefonens batteritid er på rundt regnet en uke. Når du skal høre på samtaler, så blir det så dårlig kvalitet på det du hører, at du kan missoppfatte det personen sier så du tror det er et helt fremmed språk. Denne telefonen kjøpes der elektronikk selges. pris: 568 nok.

onsdag 14. august 2013

Skriveglede og annen leirglede

Solveig-Marie har skrevet en artikkel som kommer i Bibliotekaren.

Alle som har hatt norsk på videregående i det siste vet hvor mye analyse og fagtekstskriving det er. For all del, norskfaget er svært viktig, men det er et faktum at flere enn meg syns det er vanskelig å få utfoldet seg kreativt i timene. Da er det helt fantastisk å være på NLBs skriveleir. Denne uka fikk vi skrive i alle retninger nesten uten begrensninger. Og fulgte vi ikke oppgavene helt til punkt og prikke, gjorde det ikke noe. Det er gøy å skrive når kurslederne har en positiv kommentar til enhver tekst.

Vi var femten stykker. Mange nok, men likevel så få at vi ble godt kjent med alle. Jeg kjente mange, men ikke alle fra før. På programmet sto skrivekurs på dagtid, og forskjellige spennende ting om kvelden, som møte med forfatteren Ellen Fjestad og lydbokinnleseren Sibeth Hoff. Vi var også på omvisning hos NRK og leste inn vår egen lydbok der alle bidro den siste dagen. Ja, og en festmiddag den siste kvelden naturligvis, med masse artig underholdning.

Solveig-Marie i studio

Denne uka har jeg fått et nytt perspektiv på det å skrive. Jeg oppdaget gleden ved å skrive helt fritt, uten sjangerbegrensninger og i en veldig oppmuntrende atmosfære. Skriverommet var et sted der vi både lo, og fikk tårer i øynene noen ganger. Jeg ble i hvert fall imponert over de andre. Vi skrev gjerne i ti-femten minutter, og så leste vi opp en del av tekstene og ga hverandre tilbakemeldinger. Vi fikk også tilbakemelding fra kurslederne, forfatterne Hanne Ramsdal og Linda Gabrielsen. Det ble skrevet utrolig mange bra tekster, og veldig forskjellige. Kurslederne sa de var imponert over hvor ulike og selvstendige "stemmer" vi hadde. Lydboka vi lagde anbefales. Der har vi lest inn noe av det beste vi skrev. Hanne og Linda var fantastiske. De hadde noe fint å si om alle tekster, og de ga også veldig god konstruktiv kritikk. Jeg følte meg tatt på alvor. Den eneste ulempen med Hanne og Linda var at de hadde så prikk like stemmer at til og med vi "ekspertene" hadde problemer med å skille dem.

I år prioriterte jeg skriveleiren framfor Blindeforbundets Ung Uke på Hurdalsenteret. Det angrer jeg ikke på. Det er ikke så mange leirer som både er tilrettelagt og handler om et spesielt tema slik som denne. Selvfølgelig kan vi dra på vanlige leirer med musikk, idrett eller hva det skal være, men det krever gjerne en god del ekstra planlegging fordi leirene ofte ikke er spesielt tilrettelagt for synshemmede. Man må gjerne snakke med lederne på forhånd, fikse sin egen ledsager osv. Det kan gå helt fint, men jeg må jo si det er deilig å bare kunne melde seg på og møte opp på et skreddersydd opplegg som dette. Det blir ikke noe stress, bare gøy og lærerikt.

Noe av det artigste med å være sammen på en slik temaleir er at alle har en felles interesse, og dermed en felles forståelse og kanskje et felles språk. Alle vi som var på skriveleiren elsker selvfølgelig språk og ord. Her kunne vi bruke uvanlige ord, leke med ord og snakke litt "rart" uten at det ble flaut. Jeg og romvenninna mi holdt på å le oss i hjel mens vi lagde anagrammer (byttet om på bokstavene) av alle navnene på deltagerne. Vi leste dem opp den siste kvelden.

Travle hender på tastaturet

Selve skrivekurset var som sagt veldig inspirerende, men det andre vi opplevde var også spennende. Det var gøy å få stille spørsmål til en lydbokinnleser og høre henne lese live. Vi hadde også mange spørsmål til han vi fikk møte på radioteateret, og til Ellen Fjestad. Det fine var at alle tre faktisk orket å svare på alt vi lurte på. Jeg tror de på radioteateret syntes det var gøy å få besøk av så entusiastiske lyttere, for de sendte med oss tre bæreposer fulle med gratis hørespill da vi dro. Det er nok ikke akkurat vanlig. Ellen Fjestad fortalte en del om hvordan man bør gå fram rent taktisk for å bli forfatter, og hun leste fra boka si "Sammen skal vi holde himmelen".

Vi ble slitne av å skrive. Jeg ble faktisk overrasket over hvor trøtt jeg var etter en ti-til-fire-dag med skrivekurs. Jeg tror det ikke bare handlet om dyp konsentrasjon, men også det at vi ble så følelsesmessig oppslukt. Det var en flott gjeng å jobbe sammen med, for ingen sa noe stygt til hverandre, og alle fikk blomstre på sin måte. Vi fikk også anledning til å levere inn korte tekster vi hadde skrevet før og ville ha tilbakemelding på. Jeg gjorde det, og fikk mye ut av det. Vi har fått så mange gode tips. Så mange muligheter og måter jeg ikke visste om.

Det jeg sitter igjen med etter denne leiren er den gode stemningen og den oppmuntrende og oppbyggelige atmosfæren både i og utenfor skriverommet, og en styrket tro på min egen forfatterdrøm. Jeg håper virkelig det blir arrangert flere skriveleirer så jeg kan komme tilbake, og andre kan få ta del i dette.

tirsdag 13. august 2013

Skriveleir eller hvordan skrive fortere enn tanken

Henning har skrevet en artikkel om skriveleiren for bladet Barnebokforum. 

Hektisk aktivitet i skrivestua. Artikkelforfatteren lengst fram til høyre. 

Tikketitakk, tikketitakk. Utenfor vinduet steker solen, men her inne, tenker ingen på sol og sommer. Eller, det er faktisk mulig at de gjør nettopp det, hvem vet. Men man har dårlig tid, og tankene flyr fort. Meget fort.

Tikketitakk. 30 hender taster på 15 datamaskiner. Dette har hendene gjort før, det er helt tydelig. Hovedfokuset ligger ikke på rettskrivning eller store bokstaver, det ligger på selve teksten; Ordene og historien de forteller. Vannflaskene ved siden av de femten hodene er i ferd med å bli varmet opp, men ingen enser det. Hodene og hendene har dårlig tid, de skal skrive en historie, eller i det minste komme godt i gang, på ti minutter, eller 600 sekunder, om du vil.

Fingrene sklir over leselisten, og øyne fokuserer på skjermens store skrift. For dette er ikke et helt vanlig skrivekurs. Eller, skrivekurset i seg selv er helt vanlig. Men dette arrangeres for blinde og svaksynte ungdommer. Synsproblemene er deres eneste fellestrekk, samt gleden ved å skrive tekster, lysten til å skrive noe spennende, rørende, treffende eller noe helt originalt. og dette skal de jobbe med i flere dager. Kreative ideer, som kan danne et utgangspunkt for en tekst.

La oss vende litt tilbake til det varme, noe oksygenfattige rommet, hvor skribentene, som ikke tenker over rommets atmosfære, jobber videre med sine tanker.
"Da er det ett minutt igjen." lyder en kvinnestemme fra enden av bordet."Vent!" kommer svaret fra flere stemmer. Det er ikke lett å bli ferdig.
"Greit, si tre minutter, da."
For slik er det. Du vil så gjerne fortsette på ideen din. Du brukte flere minutter på å finne den riktige, og nå skal den fullbyrdes. Men, tre minutter får holde til en slutt, så får man fortsette etter kurset.

Det er svært vanskelig å si hva ideene til disse unge menneskene går ut på. Problemstillingene de to kvinnelige forfatterne som leder kurset, kommer opp med, kan være så mangt. Eksempler kan være å skrive en tekst om et rom, en nøkkel, et møte eller en reklametekst for noe man absolutt ikke trenger. Eller, for den sags skyld, skrive om noe du kommer på, akkurat nå. Som ikke dette var nok, bekrefter disse 15 hypotesen om at hjerner ikke tenker likt. Fra det samme temaet, kan de egentlig ende opp på hva som helst. Fra et rufsete middagsselskap, til en essayinspirert tankestrøm uten start og uten ende. Tekstene kan være glade, tankefulle, melankolske eller misantropiske. Hvem vet?

"Da må dere avslutte setningen." kvinnestemmen er forståelsesfull, men viser at det nå er et endelig punktum som må til. Ungdommene som ikke allerede har avsluttet, skynder seg å avslutte, før fokuset flyttes tilbake til virkeligheten. Det spørres om noen vil lese opp teksten. De som føler for det, kan nemlig lese sin tekst høyt for de andre i rommet, og få både forfatteres og ungdommers tilbakemelding. Hender skyter selvsagt i været, mange vil lese.

Nå forlater vi rommet litt, i respekt for skribentenes ideer og tanker, som de heller får formidle selv.

Henning i dyp konsentrasjon over laptopen - med kaffe og vannflaske. 

Skriveleiren er altså like mye et idéverksted som et skrivekurs. Ukas tre første dager har som hovedmål at deltakerne skal få gode ideer til tekster de vil skrive, og som endelig produkt, lese inn på en cd. Denne teksten får en tilbakemelding også på rettskrivning og tips til setninger, men det er opp til deltakeren selv om disse tipsene skal etterfølges. Det er altså skribenten selv som har det overordnede ansvaret for teksten.

På kurset er tiden kommet for tilbakemeldinger. De som vil si noe, rekker hånden i været. Her er et par eksempler på tilbakemeldinger:
"Jeg likte den! Måten du bygger opp til avslutningen på, er god. Det blir et anti-klimaks, og det likte jeg som sagt.""Veldig spennende idé. Løs tanke, men hva om du erstatter "henne" med "ham"? Det ville vært gøy å se hva som skjedde da. Men, det er jo bare en tanke, det er jo din tekst.""Hva hvis du gjør slutten om til presens, i stedenfor preteritum? Tror kanskje det vil underbygge poenget enda bedre, hva syns du?"

Slik forløp altså de tre første dagene. Ettermiddagene og kveldene var holdt av til noen besøk, samt sosial aktivitet. Mandag kveld var det forfatterbesøk, tirsdag innleserbesøk. Begge deler ble svært godt mottatt, særlig innlesing og produksjon av lydbøker kunne nok blitt diskutert fra soloppgang til solnedgang, og dette var to dager etter st. Hans.

Det sosiale livet bar preg av svært høye, kanskje også for utenforstående overdrevne lattersalver, samlinger på overraskende steder som gang og trappoppgang, og samtaler om politikk, musikk, bøker og været. Noe for en hver smak, altså. Denne skriveleiren var også velsignet med svært mange musikalske talenter. Det kan undertegnede si, da jeg selv ikke er blant dem. Det var ikke sjeldent man fant samlinger rundt pianoet, der man diskuterte noter, melodilinjer og om man skulle spille sanger i g eller a-mål. Det ble også nevnt at nærbutikken hadde en kraftig økning i salget av brus, sjokolade og potetgull, noe deltakerne på skriveleiren virkelig ikke kunne forstå. Onsdag var det tid for en reise til en strand, men da regnet øste ned, ble det besluttet at badet ble erstattet av et valgfritt bad i vanndammene utenfor. Tilslutningen var noe laber.

Torsdag morgen bar det til Marienlyst og NRKs radioteater. Her fikk man bekreftet at synshemmedes interesse av hørespill kanskje er noe høyere enn i den gjennomsnittlige norske befolkning. Temaer som TV-produksjon, kostymer, lydteksting og synstolking ble også tatt opp underveis.

På fredag, leirens siste hele dag, var det kun en ting som sto i hodet på deltakerne, tekstene skulle leses inn. Det var en noe spent, men også oppspilt stemning i venterommet. Noen ville slappe av, snakke med de andre og ikke tenke, andre ville lese teksten gang på gang. Alle var, til syvende og sist, likevel fornøyd med sitt resultat, så begge teknikker må ha vært fornuftige.

Mens lagingen av en lydbok var skrivekursets klimaks, var avslutningsmiddagen det sosiale motstykket. En kveld spekket med taler, musikalske innslag, overraskelser og adjektivhistorier, ble avsluttet med lek og dans. Det ble for mange av oss en noe sen natt, og en noe trøtt morgen. I kjent barneskoleånd, kan man altså konkludere med at alle var enige om at det hadde vært en fin uke.

Gruppebilde. (Nesten) hele skriveleiren samlet på plenen. Ingvild og Eli sånn passe henslengt i forgrunnen. 

mandag 29. juli 2013

Tips fra Linda og Hanne


Takk for sist kjære fantastiske skrivekursdeltakere. Her er litt info om skriveskoler og nettsteder for skrivende. 

trafo.no kan dere få gratis tilbakemelding fra profejonelle mentorer innen musikk, tekst, foto, film, tegneserie osv. Dette er et nettsted for de mellom 16 og 22, og eneste dere må gjøre er å melde der inn. Så kan dere sende inn tekst ol og få grundig tilbakemelding. Det er også mulighet for å søke prosjektstøtte der, og de legger ut workshops ol man kan delta på. Topp sted som jeg skulle ønske fantes da jeg var i starten. (ps! Om noen vil ha meg som mentor på tekster, er det bare å skrive det på søknaden) På trafo.no er det også mulig å sende inn generelle spørsmål angående hvordan kontakte forlag osv.)

Som noen av dere vet gikk Hanne på Danvik folkehøgskole i fjor. Der er det en tekstlinje som jeg jobbet ved før, hvor jeg vet at det er gode lærere. 

På Buskerud folkehøgskole er det også en skrivelinje, og ved Nansenskolen.

I tillegg finnes det helårs forfatterstudier ved Høgsolen i Bø. Der er forfatter Rune Christiansen hovedlærer, og mange gode forfattere gjestelærere. 

Ved skrivekunstakademiet i Bergen er det helårsstudium, samt sommerkurs. 

Og ved Universitetet i Tromsø finnes det et helårsstudium. 

Lykke til videre med skrivingen alle sammen!!

Varm sommerhilsen fra Hanne.
Linda hilser masse fra Berlin!!

fredag 12. juli 2013

En skriveleir med fokus på inspirasjon, samhold og det unike

Ida har skrevet en artikkel om skriveleiren til Bok og Bibliotek. Her får du den usensurerte utgaven!

NLBs femte skriveleir er over, men har satt dype og vedvarende spor.

Det å inspireres av stemning, andres helt spesielle tekster, spennende og givende skriveoppgaver, og ikke minst et fantastisk samhold er det som gjør Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB)s skriveleir så unik. Den er noe man ønsker å vende tilbake til, hver gang det annonseres at den store begivenheten skal arrangeres på nytt. Gjennom de fem gangene skriveleiren til nå har blitt arrangert, vil jeg påstå at svært mange skriveglade ungdommer mellom 16 og 25 år har utviklet sin helt egne skrivestemme. Gjennom positive, konstruktive og oppløftende kommentarer fra etablerte forfattere, og ikke minst varme, gjennomtenkte og reflekterte ord fra med-hobby-skribenter, har utallige fantastiske tekster, gjennomførte karakterer og hjerteskjærende situasjoner blitt skapt. Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek, med ildsjelene Ingvild Aanensen og Eli Frisvold i spissen, har nok en gang gjennomført en svært suksessrik og minneverdig skriveleir for synshemmet ungdom med en glødende skrivelyst.

I skrivestua: fra venstre Lotte, Elisabeth, Isabel, Hanne og Ida helt til høyre. Ingvild lytter ivrig i bakgrunnen. 


Vi var denne gangen femten deltagere fra hele landet som fikk muligheten til å ta del i denne utrolige opplevelsen. Med massevis av skriveglede, entusiasme og kreativitet møtte vi opp på tidligere Huseby Kompetansesenter i Oslo, for å tilbringe ei av våre første sommerferieuker i dyp konsentrasjon om å bygge karakterer, skape språklige bilder, og ikke minst om å inspireres og motiveres av hverandre. Vi var klare for å utvikle oss selv, for å ta til oss, og ikke minst gi fra oss, fine ord og konstruktive tilbakemeldinger.

Etter det som for mange av oss deltagere har vært en intensiv vår, med eksamensoppgaver og andre skole- eller jobbrelaterte skriverier, hvor fri og kreativ form sjelden tas godt imot, var det en fryd å være i et miljø hvor tekster ble mottatt med beundring og varme, enten de var noveller, korte dikt, reflekterende prosatekster, eller ikke tilhørende noen sjanger i det hele tatt. Her ble alle kreative vrier godt mottatt, og vi behøvde ikke å begrense oss på noen som helst slags måte; her stod skapergleden og friheten i sentrum. Her skulle vi virkelig slippe vår indre forfatter løs, og samtidig stenge vår indre, negative kritiker inne for en stund.

Hanne, Nils Jakob og Linda andektig lyttende til tekstene. 

I løpet av uka ble vi introdusert for spennende skriveoppgaver, som bunnet ut i både humoristiske, dramatiske, såre, intense, og svært stemninsfulle tekster. De etablerte forfatterne, Linda Gabrielsen og Hanne Ramsdal, som var sammen med oss hele uka, gikk aldri tomme for verken nye og interessante oppgaver, eller konstruktive og oppløftende ord da tekstene var ferdige. Til gjengjeld flommet deltagerne over av idéer, innfallsvinkler og sjelelig skaperglede.

I løpet av uka fikk vi oppgaver knyttet til svært mange ulike tema. Vi fikk blant annet skrive reklametekster og kontaktannonser, vi fikk skrive ut i fra ulike lydklipp og ut i fra scener fra en bok. Vi fikk i tillegg prøve oss på dialoger, vi fikk inspirasjon fra gjenstander, og vi fikk bli inspirert av skuespill. Svært varierte oppgaver, som fremkalte enda mer variasjon blant deltagernes tekster. Mange av oss fikk nok prøvd oss på sjangere og oppgaver vi aldri tidligere trodde vi ville mestre.

Hver gang en skriveøkt var over, tok vi oss god tid til å gi hverandre tilbakemeldinger på tekstene. På denne måten fikk vi, i tillegg til konstruktive tilbakemeldinger fra forfatterne, oppbyggende kommentarer, og ikke minst svært mange ulike tolkninger av våre egne tekster, fra våre medskribenter. Denne arbeidsformen gjorde skrivedagene våre varierte, og vi klarte stort sett å holde intensiteten oppe til siste slutt.
Eirik og Tor-Martin i dyp konsentrasjon

I tillegg til skriveøktene, fikk vi i løpet av uka lov til å besøke NRK. Her fikk vi blant annet en omvisning på bygget, i tillegg til at vi fikk god tid til et besøk hos Radioteateret, som mange av deltagerne setter stor pris på.

En lydhør forsamling i det gamle Radioteaterrommet. 

Vi fikk i tillegg besøk av forfatteren Ellen Fjestad, som fortalte oss mye interessant og lærerikt om livet som forfatter, og om prosessen omkring det å få gitt ut sin egen bok. Vi fikk også besøk av Sibeth Hoff, som leser inn lydbøker for NLB. Hun lærte oss mye om stemmebruk, og sammen med en produsent ansatt hos NLB, fortalte hun oss mye om hvordan innlesing av lydbøker fungerer. Nils Jakob Langvik beæret oss også med et besøk. Han jobber med lydyproduksjon for NRK, og han ga oss et godt innblikk i ulike måter å jobbe med lyd, og hvordan lyder som legges til film og hørespill blir til. Alle besøkene lot oss sitte igjen med en enda sterkere følelse av inspirasjon og skapervilje. Alle de engasjerte spørsmålene fra deltagerne gjorde det klart at alle besøksvalgene passet midt i blinken.

Noe som også må nevnes, er den gode stemningen som rådet blant alle som var tilstede under leiren, både blant deltagere, ledsagere, forfattere og andre. I skrivestua kunne alle slippe seg løs, uten å være redde for at noe av det som ble lest eller sagt ville bli sett på med negativitet, eller for å bli møtt med harde eller nedlatende ord. Alle viste en utrolig forståelse og respekt for hverandre, og alle tekster ble tatt imot med åpne sinn.
Fra venstre Christer, en lattermild Mirnesa, Solveig-Marie, Henning og Kasper. 


Da vi alt for fort var kommet til leirens siste dag, var tida kommet for å lage et endelig, håndfast bevis på alt det fantastiske som var blitt produsert i løpet av uka. Da fikk nemlig alle deltagerne lese inn våre egne tekster i NLBs studio. Resultatet ble en gripende, og svært variert, skriveleirlydbok. Den vil for alltid eksistere som et bevis på alt det unike som ble skapt i løpet av denne alt for korte sommeruka. Den vil vise omverdenen den enorme viljestyrken og skapergleden som er samlet blant skriveleirdeltagerne. Den vil forhåpentligvis inspirere nye skrivespirer til å være med på denne unike begivenheten.

Vi har alle et håp om, og en klokketro på, at dette ikke er siste gang en gjeng skriveglad ungdom får samles under slike omstendigheter. Forhåpentligvis vil det om to år igjen være tid for inspirasjon, skrivelyst og engasjement. Forhåpentligvis vil enda en gjeng få oppleve det sosiale samholdet og nærheten som oppstår blant alle som befinner seg på NLBs skriveleir. Vi håper av hele våre hjerter at mange flere vakre, morsomme og rørende skriveleirlydbøker vil kunne slutte seg til rekken av håndfaste bevis på alt som skapes i løpet av denne begivenhetsrike leiren

mandag 8. juli 2013

Ledsagernes tale

I år var det Mirnesa og Solveig-Marie som holdt talen for ledsagerne.

Billedtekst: Foran Kasper, Silje, Camilla og Ida som andektige lyttere. 

Solveig-Marie:

Kjære ledsagere!

Nå er nok ei skriveleiruke over, og dere har gjort en fremragende innsats!
Dere har gitt oss armene deres, i alle fall midlertidig. Dere har løpt fram og tilbake med vannflasker, fulgt oss til butikken og ellers bare hatt det gøy sammen med oss!

Nå vil vi gjerne si noen ord om hver og en av dere.

Mirnesa:

Ane: Vår alles kjære fjording! Som absolutt ikke er fra Sogn!
Du høres på lang avstand med din syngende fjordane-dialekt. Du er alltid i nærheten når bloggkomitéen trenger hjelp med bloggposting, eller når noen trenger en andre- eller tredjestemme til en sang. Du er alltid tilstede, og er alltid på pletten hvis noen skriker etter kaffe eller te.
Billedtekst:  Ane flankert av Kristin til venstre og Camilla til høyre. Alle tre i vakker samsang.

Billedtekst: Camilla, Astri, Ane og Mehnaz på kjøkkenet after the party. 

Astri: Vår entusiastiske tegnspråktolk!
Du er alltid nærværende, blid og koselig. Du stiller alltid med en arm til låns eller en god samtale om språk.
Du har alltid en morsom eller tankevekkende historie på lager, og du har representert Trøndelagsregionen med det søteste vesen vi kan tenke oss.

Solveig-Marie:

Camilla: Sangfuglen vår!
Du stråler alltid, med din positivitet og optimisme; er alltid velvilligheten selv, og stiller alltid opp med en morsom, eller til og med sarkastisk, kommentar. Syngende, en oktav over alle andre, serverer du oss kaffe, klemmer, og ikke minst; latter, og gode samtaler i hopetall.

Elisabeth:
Med din trillende latter og din fantastiske humor har du nok en gang bidratt til å gjøre skriveleiruka unik. Alltid omgjengelig, sprudlende og engasjert. Vi kjenner deg alltid igjen på møredialekta di, sjøl om den er en smule utvannet.
Dessuten er det ikke alle ledsagere som er så kule at de holder spontanswingkurs.

Billedtekst: Mirnesa, Elisabeth, Isabel, Silje,  Camilla og Ida, alle for anledningen i donutfrisyre! 

Mirnesa:

Emma:
Nok et år er vi så heldige å ha en svensk optimist blant oss! Du har hele uka vært ettertraktet; ditt navn har blitt brølt både titt og ofte. Du har stilt opp med armer både til butikkturer, byturer og ekspedisjoner rundt om i Husebys krunglete ganger. Du har i løpet av uka introdusert oss for uttrykk som "Take Awaykyss", og din velvilje og ditt engasjement kan svært mange misunne!

Mehnaz: Et veldig reflektert menneske!
Vi er så heldige at vi har deg med i år også!
Du stiller alltid til noen av de dypeste samtalene. Du får oss alltid til å føle oss bedre og har alltid latteren rett under overflaten.

Solveig-Marie:

Pia: Vår billedbeskrivelseansvarlige!
Du er alltid blid, engasjert og omsorgsfull. Med dine sjampoduftende lokker som lugget ut av en svensk barnetv fra 80-tallet, er du et ypperlig luktfyr og et eksempel for oss alle!
Billedtekst: Pia, her for anledningen med trutmunn. Til venstre Linda forfatter. 
Sissel: Den alltid nærværende mobilitetspedagogen!
Du er alltid der når vi skal lære oss å finne fram. Du har alltid noen lure triks på lager som du framfører på klingende stavangersk. I tillegg er du veldig sentral i kaffekokingens kunst!
Billedtekst: Aasmund, Sissel til venstre, foran Elisabeth med sin fine bieørepynt! 
Mirnesa:

Aasmund: Vår tekniske Gud!
Du er også en av de som har gledet skriveleir med ditt nærvær siden begynnelsen.
Du er alltid der og ordner opp når en PC slår seg vrang. Navnet ditt høres både titt og ofte i skrivestua. Uten deg hadde det nok neppe blitt så veldig mye skriving, og i hvert fall ikke innlesning.

Billedtekst: Ingvild, skikkelig fornøyd med gode ord.
Ingvild: En av sjefene på skriveleir!
En lavmælt men alltid tilstedeværende bibliotekar. Du er flink til å plukke ut de mest fantastisk spennende bøkene om vi trenger tips til bøker vi vil lese. Du stiller alltid til en dyp og litterær samtale.

Solveig-Marie:

Eli: Sjefen over alle sjefer!
Du holder deg stort sett i kulissene, men du har trådene i din hule hånd. Du har vært med på hver eneste skriveleir og vi konstaterer hver gang at skriveleir aldri hadde blitt det samme uten deg. Vi gleder oss alltid over din evne til å organisere skriveleir, den fantastisk morsomme latteren din som får oss til å le bare fordi du ler, og ikke minst fordi du danser på bordet siste kvelden hver skriveleir. Tusen takk for at du står på for oss hver skriveleir!

Billedtekst: Fra venstre Lotte, Kristin og deretter våre to forfattere, Hanne og Linda

I tillegg har vi to forfattere som gir oss utrolig mye inspirasjon, gode tilbakemeldinger og i det hele tatt har vist oss mye innen den fantastiske skrivekunsten!

Mirnesa:

Nå er skriveleiren snart forbi og vi må dessverre vende hjem. Men denne uka vil vi bevare i minnet vårt så lenge vi lever!
Tusen takk til alle sammen!

Billedtekst: til slutt nok en gang de to talerne som har all grunn til å være fornøyde med tale og framføring! 

torsdag 4. juli 2013

Take me to Funky Town

Ny rekord! Skriveleirboka er ferdig UNDER én uke etter innlesning!

Årets skriveleirbok heter Take me to Funky Town og er den beste skriveleirboka ever!

I dette øyeblikk blir tittelen på den 5. skriveleirboka noensinne diskutert. Fra venstre Henning, Eirik ( forslagsstilleren), Lotte, Ida og Roald Studiotekniker helt til høyre. 

Her de samme akkurat i det forslaget synker inn og enstemmig godtas. 

tirsdag 2. juli 2013

Kaffe og brus

Kristin og Solveig - Marie framførte sin egen sang: "Kaffe og brus" på avskjedsfesten. Og her kommer teksten.



Og kofførr kan ikkje alt være magisk i blant?

Som den runde fuggel'n sitt triste blikk

Sånn som smilet på bussen idet ho gikk

Og som at æ e en liten prikk

I ei snedig bok

Med punktskrift



Noen drømme

De fleste sikle på skuldra tel han på sida

Smaken av papp og kaffe e ikkje lett å føle sæ fri av

Gi mæ heller brus

Av grønne hav som æ kan seile på…

Seile på, og drikke av



E byen blidd trailer'n tel en førtitallsfilm?

Grå handleposa og svarte sjal

Lav forhåpning og høy moral

Og én og anna turkis opal

Som liksom e

Litt ni-og-tredve?



Noen drømme . . .

(Tekst: Kristin Torske)

mandag 1. juli 2013

Og så kom dittOslo på besøk!

- og skrev denne artikkelen om Skriveleiren

Skriveleirsangen 2013

Denne sangen ble sunget med stor entusiasme på den store Avskjedsfesten.

Melodi: Summer Nights (fra Grease)
Tekst: Camilla Veie-Rosvoll

Vers 1:
Gutter: Skriveleiren er over så fort
Jenter: En liten uke, så var det gjort
Alle: Skrev en tekst den ble helt bånn.
Skrev en til, den ble omtrent sånn.

Bridge:
Alle: Lerkefugl, hvor er du hen. Kom nå hjem denne julenatt.
Gutter: Og nei og nei og nei og nei

Ref:
Alle: Plagiat, plagiat, nei kun referat.
Nlb, Nlb, hva skal vi gjøre med det?

Aha, aha, Aha

Vers 2:
Gutter: Karakterer våknet til liv
Jenter: Sukkersjokket gav oss ny giv
Alle: Takker Ica for vår roman
Sørget for Huseby-lan

Bridge:
Alle: Nrk brynet de grå
Sammen holdt alle himmelen og

Kor:
Gutter: Nå kan vi kanskje skrive bok

Ref:
Alle: Og fortell og fortell, hvor passer nøkkelen inn
Og fortell og fortell, kan den åpne ditt sinn?

Aha, aha, aha
Aha, aha, aha

Vers 3:
Gutter: Sibeth talte, vi ble hennes Hoff
Jenter: Hun har lest inn godt lesestoff
Alle: Leste live bare for oss
Vi kunne hørt på hele natta til tross

Bridge:
Alle: Dårlig luft, og lite søvn
Kan det bli noe bedre enn det?
Kor:
Gutter: Å, nei det kan det ikke bli.

Ref:
Alle: Og fortell, og fortell, vi har spørsmål til deg
Og fortell, og fortell, vis en stemme til meg

Aha, aha, aha.

Vers 4:
Gutter: Alovera jeg husker den.
Jenter: Den ene dagen sol tittet frem.
Alle: Lurer på hvor den er nå
Drit i det, boka blir rå.

Bridge:
Alle: Bare vent til cd-en blir sendt
Så vil forlaget krangle om oss

Kor:
Gutter: Og de vil sloss og de vil sloss

Ref:
Alle: Så med takk og med fest vil vi avslutte bra
Ha det godt, sees igjen, som i fjor vil vi ha

Alle:
Eli opp på bordet nå
Og Ingvild dans på bordet nå.

søndag 30. juni 2013

Dag seks og sju


Den nest siste dagen reiste vi etter frokost til Norsk lyd og blindeskriftbibliotek for å lese inn tekstene til lydboka vår. Til tross for trøttleik og nerver gjekk det veldig bra for alle!

Etterpå fordelte vi oss. Dei som ønska det reiste tilbake til Huseby for å førebue seg til kvelden, mens andre reiste til Oslo City for å shoppe litt. Vi har altså sørga for å gjere Oslo veldig utrygt i omlag ei veke.

På kvelden hadde vi avslutningsfest; å for ein fest! Sang og musikk, fantastiske taler, refleksjonar, latter, tårer, god mat og ein munter sosial tone. Ja, det er oppskrifta på ein fantastisk kveld. Kvelden vart avslutta med ein spennande gavedikt-leik, samt ein skriveleirsang. Vi har tradisjon for å lage skriveleirsang kvar gong. Denne blir laga av festkomitéen og den som elles måtte ønske å bidra. :-)
Den aller siste delen av kvelden vart tilbrakt med sosialt samvër og musikk i stova.

Laurdagen, (i går), var siste dag på skriveleir. Vi starta dagen på beste vis; med pannekaker og lønnesirup. Betre kan det ikkje bli!

Så kom dessverre tida for avskjed og vi måtte så altfor fort hente bagasje og kome oss heim.

Skriveleir er no over for denne gong, og vi sit att med mange gode minner. Mange av desse minnene er foreviga i bloggen og på Facebook.

Fortsett å skrive! Fortsett å følgje med!

Vi gler oss allereide til neste gong!:D

Avslutningsfesten

Christer sier noen ord mens vi sitter rundt bordet og venter på maten.

 Solveig Marie spiller piano og synger med Kristin.

Ane, Camilla og Kristin fremfører "Tir n'a Noir".

fredag 28. juni 2013

Dag 5: Besøk hos NRK


I går, torsdag, var vi proviligerte og kule. Folk syns vi er helt spesielle tydeligvis.

Noen morgenfugler gjennomgikk tekster sammen med forfatterne før alle dro ned til NRK sine lokaler. Vi fikk absolutt ikke den standaromvisningen man kanskje skulle tro. Vi fikk møte en av de gamle ringrevene i radioteateret. Han prata vi med og overdynga med spørsmål. Han fortalte mye interessant og var imponert over våre store kunnskaper om radioteaterets hørespill.

Så fikk vi møte en av tegnspråktolkene som også holder på med NRKæs nye prosjekt om lydteksting. Hun fortalte om dette og det virker som TV-framtida for oss synshemmede ser bra ut.

Til slutt fikk vi komme inn i selve hjertet av NRK. Hovedkontrollen er alt som laget kommer inn og sys sammen før det går på lufta. Det er ikke så mange som får komme inn der. Og helt, helt til slutt fikk vi se og kjenne på noen av de morsomste kostymene på kostymelageret deres.

Da vi skulle dra, kom en ansatt i butikken med tre bæreposer til oss. De var fulle av hørespill! Jada, aldeles gratis. Vi hadde nærmest en liten julekveld med utdeling av disse godbitene da vi kom tilbake.
 
Ellers ble dagen brukt til å forberede oss til innlesing av lydbok dagen etter.

torsdag 27. juni 2013

Dag 4 - Et forsinket innlegg. :-)


I dag har det store temaet vært Forbruk. Vi har kost oss med å skrive tekster om ting vi ikke kan kaste, skrevet reklamer og kontaktannonser.

I dag har vært Den store humordagen! Dette gjelder spesielt hva kontantannonsene og reklamene angår. Der fikk vi blant annet høre om kontakter, elger, samt litt vulgære kontaktønsker.

I dag er det dessverre ikke så fint vær som vi kunne ønske, men vi har store planer om å ha det hyggelig i kveld likevel. Butikktur og besøk står på tapetet.