Ida har skrevet en artikkel om skriveleiren til Bok og Bibliotek. Her får du den usensurerte utgaven!
NLBs femte skriveleir er over, men har satt dype og vedvarende spor.
Det å inspireres av stemning, andres helt spesielle tekster, spennende og givende skriveoppgaver, og ikke minst et fantastisk samhold er det som gjør Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB)s skriveleir så unik. Den er noe man ønsker å vende tilbake til, hver gang det annonseres at den store begivenheten skal arrangeres på nytt. Gjennom de fem gangene skriveleiren til nå har blitt arrangert, vil jeg påstå at svært mange skriveglade ungdommer mellom 16 og 25 år har utviklet sin helt egne skrivestemme. Gjennom positive, konstruktive og oppløftende kommentarer fra etablerte forfattere, og ikke minst varme, gjennomtenkte og reflekterte ord fra med-hobby-skribenter, har utallige fantastiske tekster, gjennomførte karakterer og hjerteskjærende situasjoner blitt skapt. Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek, med ildsjelene Ingvild Aanensen og Eli Frisvold i spissen, har nok en gang gjennomført en svært suksessrik og minneverdig skriveleir for synshemmet ungdom med en glødende skrivelyst.
 |
| I skrivestua: fra venstre Lotte, Elisabeth, Isabel, Hanne og Ida helt til høyre. Ingvild lytter ivrig i bakgrunnen. |
Vi var denne gangen femten deltagere fra hele landet som fikk muligheten til å ta del i denne utrolige opplevelsen. Med massevis av skriveglede, entusiasme og kreativitet møtte vi opp på tidligere Huseby Kompetansesenter i Oslo, for å tilbringe ei av våre første sommerferieuker i dyp konsentrasjon om å bygge karakterer, skape språklige bilder, og ikke minst om å inspireres og motiveres av hverandre. Vi var klare for å utvikle oss selv, for å ta til oss, og ikke minst gi fra oss, fine ord og konstruktive tilbakemeldinger.
Etter det som for mange av oss deltagere har vært en intensiv vår, med eksamensoppgaver og andre skole- eller jobbrelaterte skriverier, hvor fri og kreativ form sjelden tas godt imot, var det en fryd å være i et miljø hvor tekster ble mottatt med beundring og varme, enten de var noveller, korte dikt, reflekterende prosatekster, eller ikke tilhørende noen sjanger i det hele tatt. Her ble alle kreative vrier godt mottatt, og vi behøvde ikke å begrense oss på noen som helst slags måte; her stod skapergleden og friheten i sentrum. Her skulle vi virkelig slippe vår indre forfatter løs, og samtidig stenge vår indre, negative kritiker inne for en stund.
 |
| Hanne, Nils Jakob og Linda andektig lyttende til tekstene. |
I løpet av uka ble vi introdusert for spennende skriveoppgaver, som bunnet ut i både humoristiske, dramatiske, såre, intense, og svært stemninsfulle tekster. De etablerte forfatterne, Linda Gabrielsen og Hanne Ramsdal, som var sammen med oss hele uka, gikk aldri tomme for verken nye og interessante oppgaver, eller konstruktive og oppløftende ord da tekstene var ferdige. Til gjengjeld flommet deltagerne over av idéer, innfallsvinkler og sjelelig skaperglede.
I løpet av uka fikk vi oppgaver knyttet til svært mange ulike tema. Vi fikk blant annet skrive reklametekster og kontaktannonser, vi fikk skrive ut i fra ulike lydklipp og ut i fra scener fra en bok. Vi fikk i tillegg prøve oss på dialoger, vi fikk inspirasjon fra gjenstander, og vi fikk bli inspirert av skuespill. Svært varierte oppgaver, som fremkalte enda mer variasjon blant deltagernes tekster. Mange av oss fikk nok prøvd oss på sjangere og oppgaver vi aldri tidligere trodde vi ville mestre.
Hver gang en skriveøkt var over, tok vi oss god tid til å gi hverandre tilbakemeldinger på tekstene. På denne måten fikk vi, i tillegg til konstruktive tilbakemeldinger fra forfatterne, oppbyggende kommentarer, og ikke minst svært mange ulike tolkninger av våre egne tekster, fra våre medskribenter. Denne arbeidsformen gjorde skrivedagene våre varierte, og vi klarte stort sett å holde intensiteten oppe til siste slutt.
 |
| Eirik og Tor-Martin i dyp konsentrasjon |
I tillegg til skriveøktene, fikk vi i løpet av uka lov til å besøke NRK. Her fikk vi blant annet en omvisning på bygget, i tillegg til at vi fikk god tid til et besøk hos Radioteateret, som mange av deltagerne setter stor pris på.
 |
| En lydhør forsamling i det gamle Radioteaterrommet. |
Vi fikk i tillegg besøk av forfatteren Ellen Fjestad, som fortalte oss mye interessant og lærerikt om livet som forfatter, og om prosessen omkring det å få gitt ut sin egen bok. Vi fikk også besøk av Sibeth Hoff, som leser inn lydbøker for NLB. Hun lærte oss mye om stemmebruk, og sammen med en produsent ansatt hos NLB, fortalte hun oss mye om hvordan innlesing av lydbøker fungerer. Nils Jakob Langvik beæret oss også med et besøk. Han jobber med lydyproduksjon for NRK, og han ga oss et godt innblikk i ulike måter å jobbe med lyd, og hvordan lyder som legges til film og hørespill blir til. Alle besøkene lot oss sitte igjen med en enda sterkere følelse av inspirasjon og skapervilje. Alle de engasjerte spørsmålene fra deltagerne gjorde det klart at alle besøksvalgene passet midt i blinken.
Noe som også må nevnes, er den gode stemningen som rådet blant alle som var tilstede under leiren, både blant deltagere, ledsagere, forfattere og andre. I skrivestua kunne alle slippe seg løs, uten å være redde for at noe av det som ble lest eller sagt ville bli sett på med negativitet, eller for å bli møtt med harde eller nedlatende ord. Alle viste en utrolig forståelse og respekt for hverandre, og alle tekster ble tatt imot med åpne sinn.
 |
| Fra venstre Christer, en lattermild Mirnesa, Solveig-Marie, Henning og Kasper. |
Da vi alt for fort var kommet til leirens siste dag, var tida kommet for å lage et endelig, håndfast bevis på alt det fantastiske som var blitt produsert i løpet av uka. Da fikk nemlig alle deltagerne lese inn våre egne tekster i NLBs studio. Resultatet ble en gripende, og svært variert, skriveleirlydbok. Den vil for alltid eksistere som et bevis på alt det unike som ble skapt i løpet av denne alt for korte sommeruka. Den vil vise omverdenen den enorme viljestyrken og skapergleden som er samlet blant skriveleirdeltagerne. Den vil forhåpentligvis inspirere nye skrivespirer til å være med på denne unike begivenheten.
Vi har alle et håp om, og en klokketro på, at dette ikke er siste gang en gjeng skriveglad ungdom får samles under slike omstendigheter. Forhåpentligvis vil det om to år igjen være tid for inspirasjon, skrivelyst og engasjement. Forhåpentligvis vil enda en gjeng få oppleve det sosiale samholdet og nærheten som oppstår blant alle som befinner seg på NLBs skriveleir. Vi håper av hele våre hjerter at mange flere vakre, morsomme og rørende skriveleirlydbøker vil kunne slutte seg til rekken av håndfaste bevis på alt som skapes i løpet av denne begivenhetsrike leiren
