Skriveleir eller hvordan skrive fortere enn tanken

Henning har skrevet en artikkel om skriveleiren for bladet Barnebokforum. 

Hektisk aktivitet i skrivestua. Artikkelforfatteren lengst fram til høyre. 

Tikketitakk, tikketitakk. Utenfor vinduet steker solen, men her inne, tenker ingen på sol og sommer. Eller, det er faktisk mulig at de gjør nettopp det, hvem vet. Men man har dårlig tid, og tankene flyr fort. Meget fort.

Tikketitakk. 30 hender taster på 15 datamaskiner. Dette har hendene gjort før, det er helt tydelig. Hovedfokuset ligger ikke på rettskrivning eller store bokstaver, det ligger på selve teksten; Ordene og historien de forteller. Vannflaskene ved siden av de femten hodene er i ferd med å bli varmet opp, men ingen enser det. Hodene og hendene har dårlig tid, de skal skrive en historie, eller i det minste komme godt i gang, på ti minutter, eller 600 sekunder, om du vil.

Fingrene sklir over leselisten, og øyne fokuserer på skjermens store skrift. For dette er ikke et helt vanlig skrivekurs. Eller, skrivekurset i seg selv er helt vanlig. Men dette arrangeres for blinde og svaksynte ungdommer. Synsproblemene er deres eneste fellestrekk, samt gleden ved å skrive tekster, lysten til å skrive noe spennende, rørende, treffende eller noe helt originalt. og dette skal de jobbe med i flere dager. Kreative ideer, som kan danne et utgangspunkt for en tekst.

La oss vende litt tilbake til det varme, noe oksygenfattige rommet, hvor skribentene, som ikke tenker over rommets atmosfære, jobber videre med sine tanker.

"Da er det ett minutt igjen." lyder en kvinnestemme fra enden av bordet."Vent!" kommer svaret fra flere stemmer. Det er ikke lett å bli ferdig.
"Greit, si tre minutter, da."

For slik er det. Du vil så gjerne fortsette på ideen din. Du brukte flere minutter på å finne den riktige, og nå skal den fullbyrdes. Men, tre minutter får holde til en slutt, så får man fortsette etter kurset.

Det er svært vanskelig å si hva ideene til disse unge menneskene går ut på. Problemstillingene de to kvinnelige forfatterne som leder kurset, kommer opp med, kan være så mangt. Eksempler kan være å skrive en tekst om et rom, en nøkkel, et møte eller en reklametekst for noe man absolutt ikke trenger. Eller, for den sags skyld, skrive om noe du kommer på, akkurat nå. Som ikke dette var nok, bekrefter disse 15 hypotesen om at hjerner ikke tenker likt. Fra det samme temaet, kan de egentlig ende opp på hva som helst. Fra et rufsete middagsselskap, til en essayinspirert tankestrøm uten start og uten ende. Tekstene kan være glade, tankefulle, melankolske eller misantropiske. Hvem vet?

"Da må dere avslutte setningen." kvinnestemmen er forståelsesfull, men viser at det nå er et endelig punktum som må til. Ungdommene som ikke allerede har avsluttet, skynder seg å avslutte, før fokuset flyttes tilbake til virkeligheten. Det spørres om noen vil lese opp teksten. De som føler for det, kan nemlig lese sin tekst høyt for de andre i rommet, og få både forfatteres og ungdommers tilbakemelding. Hender skyter selvsagt i været, mange vil lese.

Nå forlater vi rommet litt, i respekt for skribentenes ideer og tanker, som de heller får formidle selv.

Henning i dyp konsentrasjon over laptopen - med kaffe og vannflaske. 

Skriveleiren er altså like mye et idéverksted som et skrivekurs. Ukas tre første dager har som hovedmål at deltakerne skal få gode ideer til tekster de vil skrive, og som endelig produkt, lese inn på en cd. Denne teksten får en tilbakemelding også på rettskrivning og tips til setninger, men det er opp til deltakeren selv om disse tipsene skal etterfølges. Det er altså skribenten selv som har det overordnede ansvaret for teksten.

På kurset er tiden kommet for tilbakemeldinger. De som vil si noe, rekker hånden i været. Her er et par eksempler på tilbakemeldinger:

"Jeg likte den! Måten du bygger opp til avslutningen på, er god. Det blir et anti-klimaks, og det likte jeg som sagt.""Veldig spennende idé. Løs tanke, men hva om du erstatter "henne" med "ham"? Det ville vært gøy å se hva som skjedde da. Men, det er jo bare en tanke, det er jo din tekst.""Hva hvis du gjør slutten om til presens, i stedenfor preteritum? Tror kanskje det vil underbygge poenget enda bedre, hva syns du?"

Slik forløp altså de tre første dagene. Ettermiddagene og kveldene var holdt av til noen besøk, samt sosial aktivitet. Mandag kveld var det forfatterbesøk, tirsdag innleserbesøk. Begge deler ble svært godt mottatt, særlig innlesing og produksjon av lydbøker kunne nok blitt diskutert fra soloppgang til solnedgang, og dette var to dager etter st. Hans.

Det sosiale livet bar preg av svært høye, kanskje også for utenforstående overdrevne lattersalver, samlinger på overraskende steder som gang og trappoppgang, og samtaler om politikk, musikk, bøker og været. Noe for en hver smak, altså. Denne skriveleiren var også velsignet med svært mange musikalske talenter. Det kan undertegnede si, da jeg selv ikke er blant dem. Det var ikke sjeldent man fant samlinger rundt pianoet, der man diskuterte noter, melodilinjer og om man skulle spille sanger i g eller a-mål. Det ble også nevnt at nærbutikken hadde en kraftig økning i salget av brus, sjokolade og potetgull, noe deltakerne på skriveleiren virkelig ikke kunne forstå. Onsdag var det tid for en reise til en strand, men da regnet øste ned, ble det besluttet at badet ble erstattet av et valgfritt bad i vanndammene utenfor. Tilslutningen var noe laber.

Torsdag morgen bar det til Marienlyst og NRKs radioteater. Her fikk man bekreftet at synshemmedes interesse av hørespill kanskje er noe høyere enn i den gjennomsnittlige norske befolkning. Temaer som TV-produksjon, kostymer, lydteksting og synstolking ble også tatt opp underveis.

På fredag, leirens siste hele dag, var det kun en ting som sto i hodet på deltakerne, tekstene skulle leses inn. Det var en noe spent, men også oppspilt stemning i venterommet. Noen ville slappe av, snakke med de andre og ikke tenke, andre ville lese teksten gang på gang. Alle var, til syvende og sist, likevel fornøyd med sitt resultat, så begge teknikker må ha vært fornuftige.

Mens lagingen av en lydbok var skrivekursets klimaks, var avslutningsmiddagen det sosiale motstykket. En kveld spekket med taler, musikalske innslag, overraskelser og adjektivhistorier, ble avsluttet med lek og dans. Det ble for mange av oss en noe sen natt, og en noe trøtt morgen. I kjent barneskoleånd, kan man altså konkludere med at alle var enige om at det hadde vært en fin uke.

Gruppebilde. (Nesten) hele skriveleiren samlet på plenen. Ingvild og Eli sånn passe henslengt i forgrunnen.