søndag 30. juni 2013

Dag seks og sju


Den nest siste dagen reiste vi etter frokost til Norsk lyd og blindeskriftbibliotek for å lese inn tekstene til lydboka vår. Til tross for trøttleik og nerver gjekk det veldig bra for alle!

Etterpå fordelte vi oss. Dei som ønska det reiste tilbake til Huseby for å førebue seg til kvelden, mens andre reiste til Oslo City for å shoppe litt. Vi har altså sørga for å gjere Oslo veldig utrygt i omlag ei veke.

På kvelden hadde vi avslutningsfest; å for ein fest! Sang og musikk, fantastiske taler, refleksjonar, latter, tårer, god mat og ein munter sosial tone. Ja, det er oppskrifta på ein fantastisk kveld. Kvelden vart avslutta med ein spennande gavedikt-leik, samt ein skriveleirsang. Vi har tradisjon for å lage skriveleirsang kvar gong. Denne blir laga av festkomitéen og den som elles måtte ønske å bidra. :-)
Den aller siste delen av kvelden vart tilbrakt med sosialt samvër og musikk i stova.

Laurdagen, (i går), var siste dag på skriveleir. Vi starta dagen på beste vis; med pannekaker og lønnesirup. Betre kan det ikkje bli!

Så kom dessverre tida for avskjed og vi måtte så altfor fort hente bagasje og kome oss heim.

Skriveleir er no over for denne gong, og vi sit att med mange gode minner. Mange av desse minnene er foreviga i bloggen og på Facebook.

Fortsett å skrive! Fortsett å følgje med!

Vi gler oss allereide til neste gong!:D

Avslutningsfesten

Christer sier noen ord mens vi sitter rundt bordet og venter på maten.

 Solveig Marie spiller piano og synger med Kristin.

Ane, Camilla og Kristin fremfører "Tir n'a Noir".

fredag 28. juni 2013

Dag 5: Besøk hos NRK


I går, torsdag, var vi proviligerte og kule. Folk syns vi er helt spesielle tydeligvis.

Noen morgenfugler gjennomgikk tekster sammen med forfatterne før alle dro ned til NRK sine lokaler. Vi fikk absolutt ikke den standaromvisningen man kanskje skulle tro. Vi fikk møte en av de gamle ringrevene i radioteateret. Han prata vi med og overdynga med spørsmål. Han fortalte mye interessant og var imponert over våre store kunnskaper om radioteaterets hørespill.

Så fikk vi møte en av tegnspråktolkene som også holder på med NRKæs nye prosjekt om lydteksting. Hun fortalte om dette og det virker som TV-framtida for oss synshemmede ser bra ut.

Til slutt fikk vi komme inn i selve hjertet av NRK. Hovedkontrollen er alt som laget kommer inn og sys sammen før det går på lufta. Det er ikke så mange som får komme inn der. Og helt, helt til slutt fikk vi se og kjenne på noen av de morsomste kostymene på kostymelageret deres.

Da vi skulle dra, kom en ansatt i butikken med tre bæreposer til oss. De var fulle av hørespill! Jada, aldeles gratis. Vi hadde nærmest en liten julekveld med utdeling av disse godbitene da vi kom tilbake.
 
Ellers ble dagen brukt til å forberede oss til innlesing av lydbok dagen etter.

torsdag 27. juni 2013

Dag 4 - Et forsinket innlegg. :-)


I dag har det store temaet vært Forbruk. Vi har kost oss med å skrive tekster om ting vi ikke kan kaste, skrevet reklamer og kontaktannonser.

I dag har vært Den store humordagen! Dette gjelder spesielt hva kontantannonsene og reklamene angår. Der fikk vi blant annet høre om kontakter, elger, samt litt vulgære kontaktønsker.

I dag er det dessverre ikke så fint vær som vi kunne ønske, men vi har store planer om å ha det hyggelig i kveld likevel. Butikktur og besøk står på tapetet.

Aftenstemning i skrivestua

Solveig - Marie

og Ida i dyp konsentrasjon over laptoppene. 

Fra bokjøkkenet i 3 etg.


Ida, Henning, Isabel, og Elisabeth inntar frokost etter god gammeldags Husebystandard. 

Lotte og Eirik ser fornøyd ut med juicetilbudet. 

Tor-Martin, Camilla, 

Elisabeth og Hanne ser ut til å være i det mer kontemplative hjørnet. 

Til slutt Mirnesa, Kristin, Mehnaz og Astri i en nokså oppsluppen tilstand. 

onsdag 26. juni 2013

Bilde


Gjengen samler seg på gresset utenfor Huseby kompetansesenter for å fotograferes.

Dagens første tema: Forbruk

Jordskjelv
Mirnesa Balagic
Søppel! Vondt lukt i Oslo. Det oser søppel over alt. Ting blir kasta heile tida. Herregud! Så grusomt.
Eit stort rom med mange ting; fine klede, CD-plater, mobiltelefonar... Ja, alt ser veldig nytt og ubrukt ut. Men desse tinga har blitt lagt bort for at vi skal kaste dei. Dei som eig dei er lei dei. Dei vil ikkje bruke tinga meir. Kva som vil skje med dei er uvisst. Dei vil truleg berre forsvinne, truleg bli kasta og aldri meir bli brukt.
Samfunnet er fullt av bruk og kast. Vi ønsker ikkje  å bruke det vi har lenge. Vi blir påverka av reklame og skal heile tida følgje med. Tenk om heile verda skulle gjere det! Vi vil trenge mange fleire jordkloder, men det har vi ikkje. Jordkloda skjelv i angst og seier rasande frå når ho er lei. Det er det jordskjelvet du høyrer og føler frå tid til annan!
Eg står stille i rommet. Lytter til... Ja. Kva er det eg lytter til, venter på?
Det store rommet er soverommet mitt. Alle tinga som ligg rundt omkring er ting eg har hatt og slutta å bruke opp gjennom åra. Kvar gong e ghar fått ein ny mobil har eg tenkt:
- Eg kan aldri greie meg utan mobil.
Den er alltid i lomma. Alltid med uansett kvar eg er. Ja, eg kan knapt gå på badet utan at mobilen ligg i lomma. Det er viktig å vere tilgjengeleg til ei kvar tid.
Klesskapet står også på gløtt. Haugar med klede ligg pent og pynteleg i hyllene. Eg er eit ordensmenneske. Kan ikkje fordra at ting ligg usorter i skapet. Det skal også vere fargesortering; alt skal matche. Men mesteparten av dette er knapt brukt. Eg er i grunnen ganske lat. Gidd absolutt ikkje å rote gjennom alt for å bruke det som ligg lengst inne i skapet. Tek alltid det som ligg nærast slik at eg kan kle på meg fortast mogleg, og sjølvsagt for at det skal bli betre tid til å sove på morgonen. Mykje av det er heilt nytt også. Eg kan ikkje hugse at eg har brukt dei, noko prislappane på fleire av dei vitner om.
Eg flytter meg frå klesskapet, stiller meg midt på golvet, ser ut over alle eigedelane mine. Rommet mitt gjenspegler korleis eg har vore så lenge eg kan hugse. Men treng eg eigentleg alt dette? Er eg glad i noko av det?
Sanninga er at eg knapt veit at eg har mesteparten. Det er berre der. Ei sjølvfølgje. Eit godt teikn på forbruket i vesten.
Herregud! Eg har mista lysta til å sorteere ut tinga mine for å finne ut kva eg treng og ikkje. Det får bli ein annan gong.
Eg går tilbake til stova og set meg til for å sjå dagsrevyen. Det første innslaget handlar om flyktningane som blir fordrive frå Syra. Eg ser menneske springe omkring i gatene, skrike. Det brenn i bygningar rundt dei. Menneske døyr mens dei forsøker å flykte frå heimane sine for å kome seg i tryggleik.
Eg ser eit lite barn forsøke å kome seg i tryggleik då ei gate blir sprengt og eit stort krater midt i gata opnar seg. Eg ser den vesle jenta miste balansen og falle. Eit lite liv er gått unødvendig tapt!
Denne lille jenta er fødd inn i krigen. Ho har ikkje vald lagnaden sin. Og nå er ho borte. Ho vil aldri få sjansen til å leve eit godt og trygt liv slik eg har gjort.
Eg har hatt ei fantastisk oppvekst med ein snill og kjærleg familie og alt eg kan ønske meg. Men treng eg alt eg har? Treng eg alle mobilane, kleda, CD-ane og alt det andre eg har?

tirsdag 25. juni 2013

Nils Jakob på besøk

I dag var det gjensyn med Nils Jakob, for ikke å si gjenhør!

Hanne, Nils Jakob og Linda i dyp konsentrasjon. 

Her ser Hanne, Nils Jakob og Linda faktisk litt bekymra ut

- men her er alt bare fryd og gammen igjen.

Her hører vi bare lyden av tastaturene.  Mirnesa, Solveig-Marie, Henning, Kasper, Eirik og Tor-Martin. 

Christer og Mirnesa i dyp konsentrasjon. 

Skriveleir dag 3


Ein spennande dag går mot slutten, eller kanskje ikkje. Ingen veit kor lenge folk sit oppe og pratar på leir. Uansett har dette vore ein herleg interessant dag. Vi har skrive dialog, skrive om vennskap og høyrt ei mengd rare og stilige lydar. Jakob Langvik frå radioteateret fortalde oss om lydkulisser. Vi fekk høyre utdrag frå Hanne Ramsdal sitt teaterstykke, og vi har fått høyre ein vaskekte lydbokinnlesar live! Sibeth Hoff imponerte oss alle. Hadde alle lærarar berre vore like engasjerande...:)


Vi har det framleis så triveleg her. Vi fryder oss over tekstane til kvarandre og skriv til det  går heilt rundt i hovuda på oss.

Vennskap

En mørk hule. En kald trekk.
En lys skog. En varm bekk.
Hvor enn man er. Med venner kommer man seg gjennom her.
Et grumsete aquarium. Med forurenset vann.
En klar himmel. Over et rent land.
Hvor enn man er. Med venner kommer man seg gjennom her.
En ensom telttur. Stille gress.
En overfyllt fest. Brusende stress.
Hvor enn man er. Med venner kommer man seg gjennom her.

Komplimentærfarger


De er to. De har nesten alltid vært to. Så ulike som en dråpe vann og en dråpe sirup. Når den ene snakker flyr ordene som småfugler. Lette og frie. De danser nesten. Fargerike og mangfoldige som blomster. Når den andre snakker må hun dra ordene opp fra en dyp sjakt av vinter. Hun er vinterlig. Ikke ustabil. Ikke ute av kontroll. Bare vinterlig.

De er som en positiv og en negativ ladning. Bundet sammen av naturlovene. De balanserer hverandre. Sol smelter iskrystaller. Kjølig vann roer ned en feberhet panne når det trengs. De er hver sin side. Hver sin vinkel.

I hverdagen er det faktisk litt avstand mellom dem. Likevel retter de seg alltid etter den andre. Når den ene gjør et sprang, følger den andre med for å se om det er forsvarlig. Og når den andre blir hengende etter, drar den ene i henne til hun er på samme nivå. De er altid forbundet.

Den ene ser mens den andre lytter. Den ene ser ned mens den andre lytter opp. Så forteller de hverandre hva de har lært.

mandag 24. juni 2013

Skriveleir - Dag to! :D

Yeeeeeeyyyyy!
Andre dag på skriveleir er over og her sit fire trøytte skrivedeltakarar.
I dag starta vi med automatskrift blant anna om kokos, sjokolade, kaninar og kven veit kva anna! I tillegg har vi skrive nøkkeltekst, romtekst og første møte-tekst.
Etter middag gjekk alle dei godtesjuke folka på butikken.
Kl 6 kom den prisvinnande forfattaren Ellen Fjestad på besøk. Ho snakka om forfatterskapet sitt, det å skrive bok og karakterbygging. Spente deltakarar og ledsagarar satt og lytta med stive øyrer.
Resten av kvelden har blitt brukt til sjokolade og sosialisering. Vi gleder oss allereide til i morgon!
Fortsettelse følger

Ida, Camilla, Mirnesa og godteri.

Endeleg ei tekst til skriveleirbloggen vår!:D

Hei!:D

Her kjem ei tekst til skriveleirbloggen!

Følg med!

Nytt bekjennskap

Mirnesa Balagic

Han går fort botover vegen. Ser seg ikkje tilbake. Trafikken suser på begge sider. Menneske går over vegen, på raudt lys. Typisk Oslo. Der går ALLE på raudt lys. Herregud!

Tunge dråper kjem ned frå himmelen og treff han i ansiktet, på hovudet, i auga...

Han stopper pliktoppfyllende framfor lyskrysset på raudt. Ser nesten alle dei andre gå over. Sukk!

Plutseleg fanger han blikket til ei jentee som står på andre ssida av vegen. Ho har kryssa gata og står heilt stille og ser tilbake på han. Kvifor gjer ho det? Rar åtferd.

Han ser ho inn i auga og ho smiler litt, berre ei lita trekning i ansiktet. Så forsvinn ho brått i mengda.

Han klarer ikkje å slutte å tenke på ho på veg heim. Tankane kretsar på dei pene mørkegrå auga hennar. Dei har liksom brent seg fast på netthinna og vil ikkje forsvinne. Han forsøker å vise ut kjensla, men det er umogleg.

to år seinare.

Han går fort botover gata. Har dårleg tid. Møtet byrjer snart. Han kjenner stresskofferen mot beinet. Den gjer at han ikkje kan gå like fort som han hadde ønskt. Pusten er også veldig tung. Herregud! At det ikkje går an å få tid til nokre timar på treningsstudio.

Tunge dråper kjem ned frå himmelen og treff han i ansiktet, på hovudet, i auga...

Han stopper opp i lyskrysset, faktisk glad for at det er raudt slik at han kan ta seg ei pause. Han plukker fram eit lommetørkle frå stresskofferen og tørker seg i panna. Reiser seg opp for å vente på grønt lys.

På andre sida av vegen møter han to store, grå auge som ser på han. Pusten stopper opp. Han ser tilbake utan å kunne bevege seg. Det blir grønt lys, men han greier ikkje å krysse vegen. Lyser blir nok ein gong raudt og han blir ståande som forsteina. Like etter skifter lyse til grønt att, men han får framleis ikkje lemmane til å bevege seg.

"Hallo" Skal du bli ståande der til i kveld?".

Han snur seg rundt, og der står ein mann med akkurat maken stresskoffert. Det gjer at han reagerer.

"Jada, eg måtte berre..."

Hallo! Han må jo følgje etter henne, snakke med henne. Ja, kva som helst. Han går fort over veggen. Pusten går tre gonger så fort. Han må berre...

Han går fort over vegen, stopper, ser seg omkring. Men ho er ikkje der. Kvar vart det av ho? Ho kan da ikkje berre forsvinne sånn utan vidare.

Ein stor klump legg seg tungt og vondt i magen. Ho kan ikkje berre forsvinne slik som sist! Han må få prate med ho denne gongen. Finne ut kven ho er, kvifor auga hennar har slikt makt over han, mystikken hennar.

søndag 23. juni 2013

Startskudd for skriveleir 5!


Pang!

Da er vi i gang!

Alle har kommet trygt fram og vi har allerede hatt den første kreative økta sammen med forfatterne. Utrolig hvor mange flotte teksten man kan skrive på noen få minutter. Tror nok alle har blitt litt kjent allerede.

 

Her på skriveleirbloggen kommer det til å sprette fram tekster. Sikkert mange hver dag, så følg med!

 

Skriv så det bobler og spraker folkens, og legg det ut her. Del på facebook og twitter og spre skriveleirgleden!

 

Hilsen Bloggkomiteen:)

tirsdag 11. juni 2013

Nils Jakob strikes back!

Lydmann og musiker Nils Jakob Langvik som besøkte den forrige skriveleiren kommer også denne gangen! Han har laget lydkulisser til teaterforestillingen HAPPY HAPPY LOVE. Og det er skriveleirforfatter Hanne Ramsdal som har skrevet teksten til stykket!

Her et fotografi av Nils Jakob, Linda og Hanne i intens diskusjon til ære for fotografen. Fotografiet ble tatt før den forrige skriveleiren i 2011.