onsdag 14. august 2013

Skriveglede og annen leirglede

Solveig-Marie har skrevet en artikkel som kommer i Bibliotekaren.

Alle som har hatt norsk på videregående i det siste vet hvor mye analyse og fagtekstskriving det er. For all del, norskfaget er svært viktig, men det er et faktum at flere enn meg syns det er vanskelig å få utfoldet seg kreativt i timene. Da er det helt fantastisk å være på NLBs skriveleir. Denne uka fikk vi skrive i alle retninger nesten uten begrensninger. Og fulgte vi ikke oppgavene helt til punkt og prikke, gjorde det ikke noe. Det er gøy å skrive når kurslederne har en positiv kommentar til enhver tekst.

Vi var femten stykker. Mange nok, men likevel så få at vi ble godt kjent med alle. Jeg kjente mange, men ikke alle fra før. På programmet sto skrivekurs på dagtid, og forskjellige spennende ting om kvelden, som møte med forfatteren Ellen Fjestad og lydbokinnleseren Sibeth Hoff. Vi var også på omvisning hos NRK og leste inn vår egen lydbok der alle bidro den siste dagen. Ja, og en festmiddag den siste kvelden naturligvis, med masse artig underholdning.

Solveig-Marie i studio

Denne uka har jeg fått et nytt perspektiv på det å skrive. Jeg oppdaget gleden ved å skrive helt fritt, uten sjangerbegrensninger og i en veldig oppmuntrende atmosfære. Skriverommet var et sted der vi både lo, og fikk tårer i øynene noen ganger. Jeg ble i hvert fall imponert over de andre. Vi skrev gjerne i ti-femten minutter, og så leste vi opp en del av tekstene og ga hverandre tilbakemeldinger. Vi fikk også tilbakemelding fra kurslederne, forfatterne Hanne Ramsdal og Linda Gabrielsen. Det ble skrevet utrolig mange bra tekster, og veldig forskjellige. Kurslederne sa de var imponert over hvor ulike og selvstendige "stemmer" vi hadde. Lydboka vi lagde anbefales. Der har vi lest inn noe av det beste vi skrev. Hanne og Linda var fantastiske. De hadde noe fint å si om alle tekster, og de ga også veldig god konstruktiv kritikk. Jeg følte meg tatt på alvor. Den eneste ulempen med Hanne og Linda var at de hadde så prikk like stemmer at til og med vi "ekspertene" hadde problemer med å skille dem.

I år prioriterte jeg skriveleiren framfor Blindeforbundets Ung Uke på Hurdalsenteret. Det angrer jeg ikke på. Det er ikke så mange leirer som både er tilrettelagt og handler om et spesielt tema slik som denne. Selvfølgelig kan vi dra på vanlige leirer med musikk, idrett eller hva det skal være, men det krever gjerne en god del ekstra planlegging fordi leirene ofte ikke er spesielt tilrettelagt for synshemmede. Man må gjerne snakke med lederne på forhånd, fikse sin egen ledsager osv. Det kan gå helt fint, men jeg må jo si det er deilig å bare kunne melde seg på og møte opp på et skreddersydd opplegg som dette. Det blir ikke noe stress, bare gøy og lærerikt.

Noe av det artigste med å være sammen på en slik temaleir er at alle har en felles interesse, og dermed en felles forståelse og kanskje et felles språk. Alle vi som var på skriveleiren elsker selvfølgelig språk og ord. Her kunne vi bruke uvanlige ord, leke med ord og snakke litt "rart" uten at det ble flaut. Jeg og romvenninna mi holdt på å le oss i hjel mens vi lagde anagrammer (byttet om på bokstavene) av alle navnene på deltagerne. Vi leste dem opp den siste kvelden.

Travle hender på tastaturet

Selve skrivekurset var som sagt veldig inspirerende, men det andre vi opplevde var også spennende. Det var gøy å få stille spørsmål til en lydbokinnleser og høre henne lese live. Vi hadde også mange spørsmål til han vi fikk møte på radioteateret, og til Ellen Fjestad. Det fine var at alle tre faktisk orket å svare på alt vi lurte på. Jeg tror de på radioteateret syntes det var gøy å få besøk av så entusiastiske lyttere, for de sendte med oss tre bæreposer fulle med gratis hørespill da vi dro. Det er nok ikke akkurat vanlig. Ellen Fjestad fortalte en del om hvordan man bør gå fram rent taktisk for å bli forfatter, og hun leste fra boka si "Sammen skal vi holde himmelen".

Vi ble slitne av å skrive. Jeg ble faktisk overrasket over hvor trøtt jeg var etter en ti-til-fire-dag med skrivekurs. Jeg tror det ikke bare handlet om dyp konsentrasjon, men også det at vi ble så følelsesmessig oppslukt. Det var en flott gjeng å jobbe sammen med, for ingen sa noe stygt til hverandre, og alle fikk blomstre på sin måte. Vi fikk også anledning til å levere inn korte tekster vi hadde skrevet før og ville ha tilbakemelding på. Jeg gjorde det, og fikk mye ut av det. Vi har fått så mange gode tips. Så mange muligheter og måter jeg ikke visste om.

Det jeg sitter igjen med etter denne leiren er den gode stemningen og den oppmuntrende og oppbyggelige atmosfæren både i og utenfor skriverommet, og en styrket tro på min egen forfatterdrøm. Jeg håper virkelig det blir arrangert flere skriveleirer så jeg kan komme tilbake, og andre kan få ta del i dette.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar