Skriveglede og annen leirglede

Solveig-Marie har skrevet en artikkel som kommer i Bibliotekaren.

Alle som har hatt norsk på videregående i det siste vet hvor mye analyse og fagtekstskriving det er. For all del, norskfaget er svært viktig, men det er et faktum at flere enn meg syns det er vanskelig å få utfoldet seg kreativt i timene. Da er det helt fantastisk å være på NLBs skriveleir. Denne uka fikk vi skrive i alle retninger nesten uten begrensninger. Og fulgte vi ikke oppgavene helt til punkt og prikke, gjorde det ikke noe. Det er gøy å skrive når kurslederne har en positiv kommentar til enhver tekst.

Vi var femten stykker. Mange nok, men likevel så få at vi ble godt kjent med alle. Jeg kjente mange, men ikke alle fra før. På programmet sto skrivekurs på dagtid, og forskjellige spennende ting om kvelden, som møte med forfatteren Ellen Fjestad og lydbokinnleseren Sibeth Hoff. Vi var også på omvisning hos NRK og leste inn vår egen lydbok der alle bidro den siste dagen. Ja, og en festmiddag den siste kvelden naturligvis, med masse artig underholdning.

Solveig-Marie i studio

Denne uka har jeg fått et nytt perspektiv på det å skrive. Jeg oppdaget gleden ved å skrive helt fritt, uten sjangerbegrensninger og i en veldig oppmuntrende atmosfære. Skriverommet var et sted der vi både lo, og fikk tårer i øynene noen ganger. Jeg ble i hvert fall imponert over de andre. Vi skrev gjerne i ti-femten minutter, og så leste vi opp en del av tekstene og ga hverandre tilbakemeldinger. Vi fikk også tilbakemelding fra kurslederne, forfatterne Hanne Ramsdal og Linda Gabrielsen. Det ble skrevet utrolig mange bra tekster, og veldig forskjellige. Kurslederne sa de var imponert over hvor ulike og selvstendige "stemmer" vi hadde. Lydboka vi lagde anbefales. Der har vi lest inn noe av det beste vi skrev. Hanne og Linda var fantastiske. De hadde noe fint å si om alle tekster, og de ga også veldig god konstruktiv kritikk. Jeg følte meg tatt på alvor. Den eneste ulempen med Hanne og Linda var at de hadde så prikk like stemmer at til og med vi "ekspertene" hadde problemer med å skille dem.

I år prioriterte jeg skriveleiren framfor Blindeforbundets Ung Uke på Hurdalsenteret. Det angrer jeg ikke på. Det er ikke så mange leirer som både er tilrettelagt og handler om et spesielt tema slik som denne. Selvfølgelig kan vi dra på vanlige leirer med musikk, idrett eller hva det skal være, men det krever gjerne en god del ekstra planlegging fordi leirene ofte ikke er spesielt tilrettelagt for synshemmede. Man må gjerne snakke med lederne på forhånd, fikse sin egen ledsager osv. Det kan gå helt fint, men jeg må jo si det er deilig å bare kunne melde seg på og møte opp på et skreddersydd opplegg som dette. Det blir ikke noe stress, bare gøy og lærerikt.

Noe av det artigste med å være sammen på en slik temaleir er at alle har en felles interesse, og dermed en felles forståelse og kanskje et felles språk. Alle vi som var på skriveleiren elsker selvfølgelig språk og ord. Her kunne vi bruke uvanlige ord, leke med ord og snakke litt "rart" uten at det ble flaut. Jeg og romvenninna mi holdt på å le oss i hjel mens vi lagde anagrammer (byttet om på bokstavene) av alle navnene på deltagerne. Vi leste dem opp den siste kvelden.

Travle hender på tastaturet

Selve skrivekurset var som sagt veldig inspirerende, men det andre vi opplevde var også spennende. Det var gøy å få stille spørsmål til en lydbokinnleser og høre henne lese live. Vi hadde også mange spørsmål til han vi fikk møte på radioteateret, og til Ellen Fjestad. Det fine var at alle tre faktisk orket å svare på alt vi lurte på. Jeg tror de på radioteateret syntes det var gøy å få besøk av så entusiastiske lyttere, for de sendte med oss tre bæreposer fulle med gratis hørespill da vi dro. Det er nok ikke akkurat vanlig. Ellen Fjestad fortalte en del om hvordan man bør gå fram rent taktisk for å bli forfatter, og hun leste fra boka si "Sammen skal vi holde himmelen".

Vi ble slitne av å skrive. Jeg ble faktisk overrasket over hvor trøtt jeg var etter en ti-til-fire-dag med skrivekurs. Jeg tror det ikke bare handlet om dyp konsentrasjon, men også det at vi ble så følelsesmessig oppslukt. Det var en flott gjeng å jobbe sammen med, for ingen sa noe stygt til hverandre, og alle fikk blomstre på sin måte. Vi fikk også anledning til å levere inn korte tekster vi hadde skrevet før og ville ha tilbakemelding på. Jeg gjorde det, og fikk mye ut av det. Vi har fått så mange gode tips. Så mange muligheter og måter jeg ikke visste om.

Det jeg sitter igjen med etter denne leiren er den gode stemningen og den oppmuntrende og oppbyggelige atmosfæren både i og utenfor skriverommet, og en styrket tro på min egen forfatterdrøm. Jeg håper virkelig det blir arrangert flere skriveleirer så jeg kan komme tilbake, og andre kan få ta del i dette.

Skriveleir eller hvordan skrive fortere enn tanken

Henning har skrevet en artikkel om skriveleiren for bladet Barnebokforum. 

Hektisk aktivitet i skrivestua. Artikkelforfatteren lengst fram til høyre. 

Tikketitakk, tikketitakk. Utenfor vinduet steker solen, men her inne, tenker ingen på sol og sommer. Eller, det er faktisk mulig at de gjør nettopp det, hvem vet. Men man har dårlig tid, og tankene flyr fort. Meget fort.

Tikketitakk. 30 hender taster på 15 datamaskiner. Dette har hendene gjort før, det er helt tydelig. Hovedfokuset ligger ikke på rettskrivning eller store bokstaver, det ligger på selve teksten; Ordene og historien de forteller. Vannflaskene ved siden av de femten hodene er i ferd med å bli varmet opp, men ingen enser det. Hodene og hendene har dårlig tid, de skal skrive en historie, eller i det minste komme godt i gang, på ti minutter, eller 600 sekunder, om du vil.

Fingrene sklir over leselisten, og øyne fokuserer på skjermens store skrift. For dette er ikke et helt vanlig skrivekurs. Eller, skrivekurset i seg selv er helt vanlig. Men dette arrangeres for blinde og svaksynte ungdommer. Synsproblemene er deres eneste fellestrekk, samt gleden ved å skrive tekster, lysten til å skrive noe spennende, rørende, treffende eller noe helt originalt. og dette skal de jobbe med i flere dager. Kreative ideer, som kan danne et utgangspunkt for en tekst.

La oss vende litt tilbake til det varme, noe oksygenfattige rommet, hvor skribentene, som ikke tenker over rommets atmosfære, jobber videre med sine tanker.

"Da er det ett minutt igjen." lyder en kvinnestemme fra enden av bordet."Vent!" kommer svaret fra flere stemmer. Det er ikke lett å bli ferdig.
"Greit, si tre minutter, da."

For slik er det. Du vil så gjerne fortsette på ideen din. Du brukte flere minutter på å finne den riktige, og nå skal den fullbyrdes. Men, tre minutter får holde til en slutt, så får man fortsette etter kurset.

Det er svært vanskelig å si hva ideene til disse unge menneskene går ut på. Problemstillingene de to kvinnelige forfatterne som leder kurset, kommer opp med, kan være så mangt. Eksempler kan være å skrive en tekst om et rom, en nøkkel, et møte eller en reklametekst for noe man absolutt ikke trenger. Eller, for den sags skyld, skrive om noe du kommer på, akkurat nå. Som ikke dette var nok, bekrefter disse 15 hypotesen om at hjerner ikke tenker likt. Fra det samme temaet, kan de egentlig ende opp på hva som helst. Fra et rufsete middagsselskap, til en essayinspirert tankestrøm uten start og uten ende. Tekstene kan være glade, tankefulle, melankolske eller misantropiske. Hvem vet?

"Da må dere avslutte setningen." kvinnestemmen er forståelsesfull, men viser at det nå er et endelig punktum som må til. Ungdommene som ikke allerede har avsluttet, skynder seg å avslutte, før fokuset flyttes tilbake til virkeligheten. Det spørres om noen vil lese opp teksten. De som føler for det, kan nemlig lese sin tekst høyt for de andre i rommet, og få både forfatteres og ungdommers tilbakemelding. Hender skyter selvsagt i været, mange vil lese.

Nå forlater vi rommet litt, i respekt for skribentenes ideer og tanker, som de heller får formidle selv.

Henning i dyp konsentrasjon over laptopen - med kaffe og vannflaske. 

Skriveleiren er altså like mye et idéverksted som et skrivekurs. Ukas tre første dager har som hovedmål at deltakerne skal få gode ideer til tekster de vil skrive, og som endelig produkt, lese inn på en cd. Denne teksten får en tilbakemelding også på rettskrivning og tips til setninger, men det er opp til deltakeren selv om disse tipsene skal etterfølges. Det er altså skribenten selv som har det overordnede ansvaret for teksten.

På kurset er tiden kommet for tilbakemeldinger. De som vil si noe, rekker hånden i været. Her er et par eksempler på tilbakemeldinger:

"Jeg likte den! Måten du bygger opp til avslutningen på, er god. Det blir et anti-klimaks, og det likte jeg som sagt.""Veldig spennende idé. Løs tanke, men hva om du erstatter "henne" med "ham"? Det ville vært gøy å se hva som skjedde da. Men, det er jo bare en tanke, det er jo din tekst.""Hva hvis du gjør slutten om til presens, i stedenfor preteritum? Tror kanskje det vil underbygge poenget enda bedre, hva syns du?"

Slik forløp altså de tre første dagene. Ettermiddagene og kveldene var holdt av til noen besøk, samt sosial aktivitet. Mandag kveld var det forfatterbesøk, tirsdag innleserbesøk. Begge deler ble svært godt mottatt, særlig innlesing og produksjon av lydbøker kunne nok blitt diskutert fra soloppgang til solnedgang, og dette var to dager etter st. Hans.

Det sosiale livet bar preg av svært høye, kanskje også for utenforstående overdrevne lattersalver, samlinger på overraskende steder som gang og trappoppgang, og samtaler om politikk, musikk, bøker og været. Noe for en hver smak, altså. Denne skriveleiren var også velsignet med svært mange musikalske talenter. Det kan undertegnede si, da jeg selv ikke er blant dem. Det var ikke sjeldent man fant samlinger rundt pianoet, der man diskuterte noter, melodilinjer og om man skulle spille sanger i g eller a-mål. Det ble også nevnt at nærbutikken hadde en kraftig økning i salget av brus, sjokolade og potetgull, noe deltakerne på skriveleiren virkelig ikke kunne forstå. Onsdag var det tid for en reise til en strand, men da regnet øste ned, ble det besluttet at badet ble erstattet av et valgfritt bad i vanndammene utenfor. Tilslutningen var noe laber.

Torsdag morgen bar det til Marienlyst og NRKs radioteater. Her fikk man bekreftet at synshemmedes interesse av hørespill kanskje er noe høyere enn i den gjennomsnittlige norske befolkning. Temaer som TV-produksjon, kostymer, lydteksting og synstolking ble også tatt opp underveis.

På fredag, leirens siste hele dag, var det kun en ting som sto i hodet på deltakerne, tekstene skulle leses inn. Det var en noe spent, men også oppspilt stemning i venterommet. Noen ville slappe av, snakke med de andre og ikke tenke, andre ville lese teksten gang på gang. Alle var, til syvende og sist, likevel fornøyd med sitt resultat, så begge teknikker må ha vært fornuftige.

Mens lagingen av en lydbok var skrivekursets klimaks, var avslutningsmiddagen det sosiale motstykket. En kveld spekket med taler, musikalske innslag, overraskelser og adjektivhistorier, ble avsluttet med lek og dans. Det ble for mange av oss en noe sen natt, og en noe trøtt morgen. I kjent barneskoleånd, kan man altså konkludere med at alle var enige om at det hadde vært en fin uke.

Gruppebilde. (Nesten) hele skriveleiren samlet på plenen. Ingvild og Eli sånn passe henslengt i forgrunnen. 

En skriveleir med fokus på inspirasjon, samhold og det unike

Ida har skrevet en artikkel om skriveleiren til Bok og Bibliotek. Her får du den usensurerte utgaven!

NLBs femte skriveleir er over, men har satt dype og vedvarende spor.

Det å inspireres av stemning, andres helt spesielle tekster, spennende og givende skriveoppgaver, og ikke minst et fantastisk samhold er det som gjør Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB)s skriveleir så unik. Den er noe man ønsker å vende tilbake til, hver gang det annonseres at den store begivenheten skal arrangeres på nytt. Gjennom de fem gangene skriveleiren til nå har blitt arrangert, vil jeg påstå at svært mange skriveglade ungdommer mellom 16 og 25 år har utviklet sin helt egne skrivestemme. Gjennom positive, konstruktive og oppløftende kommentarer fra etablerte forfattere, og ikke minst varme, gjennomtenkte og reflekterte ord fra med-hobby-skribenter, har utallige fantastiske tekster, gjennomførte karakterer og hjerteskjærende situasjoner blitt skapt. Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek, med ildsjelene Ingvild Aanensen og Eli Frisvold i spissen, har nok en gang gjennomført en svært suksessrik og minneverdig skriveleir for synshemmet ungdom med en glødende skrivelyst.

I skrivestua: fra venstre Lotte, Elisabeth, Isabel, Hanne og Ida helt til høyre. Ingvild lytter ivrig i bakgrunnen. 

Vi var denne gangen femten deltagere fra hele landet som fikk muligheten til å ta del i denne utrolige opplevelsen. Med massevis av skriveglede, entusiasme og kreativitet møtte vi opp på tidligere Huseby Kompetansesenter i Oslo, for å tilbringe ei av våre første sommerferieuker i dyp konsentrasjon om å bygge karakterer, skape språklige bilder, og ikke minst om å inspireres og motiveres av hverandre. Vi var klare for å utvikle oss selv, for å ta til oss, og ikke minst gi fra oss, fine ord og konstruktive tilbakemeldinger.

Etter det som for mange av oss deltagere har vært en intensiv vår, med eksamensoppgaver og andre skole- eller jobbrelaterte skriverier, hvor fri og kreativ form sjelden tas godt imot, var det en fryd å være i et miljø hvor tekster ble mottatt med beundring og varme, enten de var noveller, korte dikt, reflekterende prosatekster, eller ikke tilhørende noen sjanger i det hele tatt. Her ble alle kreative vrier godt mottatt, og vi behøvde ikke å begrense oss på noen som helst slags måte; her stod skapergleden og friheten i sentrum. Her skulle vi virkelig slippe vår indre forfatter løs, og samtidig stenge vår indre, negative kritiker inne for en stund.

Hanne, Nils Jakob og Linda andektig lyttende til tekstene. 

I løpet av uka ble vi introdusert for spennende skriveoppgaver, som bunnet ut i både humoristiske, dramatiske, såre, intense, og svært stemninsfulle tekster. De etablerte forfatterne, Linda Gabrielsen og Hanne Ramsdal, som var sammen med oss hele uka, gikk aldri tomme for verken nye og interessante oppgaver, eller konstruktive og oppløftende ord da tekstene var ferdige. Til gjengjeld flommet deltagerne over av idéer, innfallsvinkler og sjelelig skaperglede.

I løpet av uka fikk vi oppgaver knyttet til svært mange ulike tema. Vi fikk blant annet skrive reklametekster og kontaktannonser, vi fikk skrive ut i fra ulike lydklipp og ut i fra scener fra en bok. Vi fikk i tillegg prøve oss på dialoger, vi fikk inspirasjon fra gjenstander, og vi fikk bli inspirert av skuespill. Svært varierte oppgaver, som fremkalte enda mer variasjon blant deltagernes tekster. Mange av oss fikk nok prøvd oss på sjangere og oppgaver vi aldri tidligere trodde vi ville mestre.

Hver gang en skriveøkt var over, tok vi oss god tid til å gi hverandre tilbakemeldinger på tekstene. På denne måten fikk vi, i tillegg til konstruktive tilbakemeldinger fra forfatterne, oppbyggende kommentarer, og ikke minst svært mange ulike tolkninger av våre egne tekster, fra våre medskribenter. Denne arbeidsformen gjorde skrivedagene våre varierte, og vi klarte stort sett å holde intensiteten oppe til siste slutt.

Eirik og Tor-Martin i dyp konsentrasjon

I tillegg til skriveøktene, fikk vi i løpet av uka lov til å besøke NRK. Her fikk vi blant annet en omvisning på bygget, i tillegg til at vi fikk god tid til et besøk hos Radioteateret, som mange av deltagerne setter stor pris på.

En lydhør forsamling i det gamle Radioteaterrommet. 

Vi fikk i tillegg besøk av forfatteren Ellen Fjestad, som fortalte oss mye interessant og lærerikt om livet som forfatter, og om prosessen omkring det å få gitt ut sin egen bok. Vi fikk også besøk av Sibeth Hoff, som leser inn lydbøker for NLB. Hun lærte oss mye om stemmebruk, og sammen med en produsent ansatt hos NLB, fortalte hun oss mye om hvordan innlesing av lydbøker fungerer. Nils Jakob Langvik beæret oss også med et besøk. Han jobber med lydyproduksjon for NRK, og han ga oss et godt innblikk i ulike måter å jobbe med lyd, og hvordan lyder som legges til film og hørespill blir til. Alle besøkene lot oss sitte igjen med en enda sterkere følelse av inspirasjon og skapervilje. Alle de engasjerte spørsmålene fra deltagerne gjorde det klart at alle besøksvalgene passet midt i blinken.

Noe som også må nevnes, er den gode stemningen som rådet blant alle som var tilstede under leiren, både blant deltagere, ledsagere, forfattere og andre. I skrivestua kunne alle slippe seg løs, uten å være redde for at noe av det som ble lest eller sagt ville bli sett på med negativitet, eller for å bli møtt med harde eller nedlatende ord. Alle viste en utrolig forståelse og respekt for hverandre, og alle tekster ble tatt imot med åpne sinn.

Fra venstre Christer, en lattermild Mirnesa, Solveig-Marie, Henning og Kasper. 

Da vi alt for fort var kommet til leirens siste dag, var tida kommet for å lage et endelig, håndfast bevis på alt det fantastiske som var blitt produsert i løpet av uka. Da fikk nemlig alle deltagerne lese inn våre egne tekster i NLBs studio. Resultatet ble en gripende, og svært variert, skriveleirlydbok. Den vil for alltid eksistere som et bevis på alt det unike som ble skapt i løpet av denne alt for korte sommeruka. Den vil vise omverdenen den enorme viljestyrken og skapergleden som er samlet blant skriveleirdeltagerne. Den vil forhåpentligvis inspirere nye skrivespirer til å være med på denne unike begivenheten.

Vi har alle et håp om, og en klokketro på, at dette ikke er siste gang en gjeng skriveglad ungdom får samles under slike omstendigheter. Forhåpentligvis vil det om to år igjen være tid for inspirasjon, skrivelyst og engasjement. Forhåpentligvis vil enda en gjeng få oppleve det sosiale samholdet og nærheten som oppstår blant alle som befinner seg på NLBs skriveleir. Vi håper av hele våre hjerter at mange flere vakre, morsomme og rørende skriveleirlydbøker vil kunne slutte seg til rekken av håndfaste bevis på alt som skapes i løpet av denne begivenhetsrike leiren

Og så kom dittOslo på besøk!

- og skrev denne artikkelen om Skriveleiren